|
 |
Foto: IPY-Thorpex/Christian Bjørnæs |
| |
 |
| |
Foto: IPY-Thorpex |
|
Fant den perfekte storm
Utenfor Andøya har forskere jaktet på polare lavtrykk. Og de fant det de lette etter. Med et fly fullt av forskningsutstyr fløy de rett gjennom stormens øye.
19.3.2008 Kl. 09:02 oppdatert Kl. 19:55 |
| |
 |
| |
Prosjektleder Jon Egill Kristjansson. Foto: Jørn Aune, Andøyposten |
|
Av Jørn Aune, Andøyposten
I tre uker har norske og tyske forskere jaktet på uvær med Andøya som base. Og uvær fant de.
– Vi har fått helt enestående måledata, sier prosjektleder Jon Egill Kristjansson.
Det forskerne har jaktet på er værfenomener som er spesielle for de polare områdene.
– Vi har jaktet på polare lavtrykk og arktiske fronter. Vi vet lite om polare lavtrykk. De er vanskelig å varsle og vi kan ikke forutsi hvordan de oppfører seg. Arktiske fronter oppstår når kald og varm luft møtes og kan føre til ekstreme vinder og ekstrem nedbør, sier Kristjansson.
Ved hjelp av et tysk fly fullpakket med måleutstyr har man flydd over havområdene mellom Norge og Svalbard. Ved hjelp lasermålere (såkalt Lidar) og droppsonder har man kartlagt forhold både før og under dannelsen av polare lavtrykk.
– For 14 dager siden fikk vi fulltreff. 2. mars dannet det seg en front sør for Svalbard. Vi så at dette kunne bli et polart lavtrykk. Mandag 3. mars gjorde vi to flygninger, og fikk mye spennende data. Situasjonen utviklet seg slik vi håpet, og tirsdag var lavtrykket ved Halten-banken. Vi målte bølger på åtte til ni meter og en vindstyrke på 27 meter per sekund. Det er helt på grensen til sterk storm. Vi fløy rett gjennom sentrum av lavtrykket, og fikk helt enestående data. Dette kommer vi og andre til å kose oss med i flere år. Vi fikk akkurat det vi håpet på, sier Kristjansson.
Fredag kveld var Andøyposten med på planleggingsmøte ved Andøya rakettskytefelt der forskerne har hatt sin base under kampanjen. Her gikk forskerne gjennom værsituasjonen og varslene fremover. Og fredag så det ikke spesielt dramatisk ut. Planen for flyturen lørdag var å gjøre målinger over havet opp til Svalbard, mellomlande i Longyearbyen for å fylle drivstoff og deretter gjøre målinger nordvest av Svalbard,
– Vi gjennomførte flygningen lørdag og gjorde målinger av det som er blitt til et polart lavtrykk. I tillegg gjorde vi målinger av energioverføringer mellom havoverflaten og atmosfæren. Dette skjedde nord for Svalbard. Dessverre fikk vi ikke gjennomført flytur søndag på grunn av snøværet på Andøya. På satellittbildene ser vi nå et flott polart lavtrykk ute i havet, men vi håper å få gjort målinger av lavtrykket mandag før det når land på Møre-kysten. Nettopp denne situasjonen viser at polare lavtrykk er vanskelig å forutsi og dagens værvarslingsmodeller klarer ikke å fange dem opp, sier Kristjansson.
| |
|
| |
Trangt om plassen. Foto: IPY-Thorpex/Christian Bjørnæs |
Forskerteamet har hatt samarbeid med både Kystvakten, Meteorologisk institutt på Bjørnøya og Andøya rakettskytefelt under kampanjen.
– Dette prosjekter er en del av Polaråret som er i 2007 og 2008, men vi kommer til å bruke ytterligere et par år på analysere data. Vi har lært mye, men det er fortsatt ubesvarte spørsmål. Økonomien avgjør om det blir en ny kampanje, sier Kristjansson.
– Hvorfor valgte dere Andøya som base?
– Jeg har flere ganger vært ved Andøya rakettskytefelt i forbindelse med annen forskning, og vet at det her er godt lagt til rette for forskere. I tillegg har Andenes en god flyplass med lite annen trafikk, slik at vi slipper å stå i kø, sier Kristjansson.
– Har dere brukt noe av de instrumentene som finnes ved rakettskytfeltet?
– Vi har brukt en del målinger fra Alomar, selv om det ikke er kritisk for prosjektet. Men vi har hatt stor nytte av værradarene på Andøya og Røst. De titter vi ofte på, sier Kristjansson.
|
Foto: IPY-Thorpex/Christian Bjørnæs |
Se film og flere bilder på prosjektets egen hjemmeside.
Polare lavtrykk
Et av spørsmålene forskerne ønsker svar på, er hvordan polare lavtrykk dannes.
– Vi kjenner ikke prosessen i detalj, sier prosjektleder Jon Egill Kristjansson.
Store Norske Leksikon skriver følgende om polare lavtrykk: Lite, gjerne intenst lavtrykk som dannes når kald luft (polarluft) fra isdekket i Arktis strømmer ut over åpent vann. Luften blir oppvarmet og tilført fuktighet nær vannflaten. Dette gjør luften instabil, og små lavtrykk dannes som kan transporteres med det bakenforliggende vindfeltet. Vanlig på kysten av Nord-Norge om vinteren ved vind fra nord og nordvest. De polare lavtrykkene er små og kan bevege seg utenom de ordinære observasjonspunktene og derfor komme uvarslet. De er ofte kombinert med tett snøfall og utgjør en fare for fartøyer på sjøen.
– Vi vet at polare lavtrykk har ført til forlis. Derfor er det viktig å bedre kunne varsle slike lavtrykk, sier Kristjansson.
Han sier det er flere forhold som må klaffe før et polart lavtrykk dannes.
– Det blir ikke lavtrykk bare av at kald og varm luft møtes. Vi tror at det i tillegg må komme luft fra høyere luftlag og strømmer ned. Det setter i gang rotasjonen og lavtrykket dannes. Men vi kjenner ikke årsaken i detalj, sier Kristjansson.
Fakta om kampanjen
• Forskningsprosjektet kalles ipy-thorpex. Målet er å skape bedre værvarsler for nordområdene. De seneste årene har vi sett en sterkt økende aktivitet i nordområdene, for eksempel olje- og gassutvinning, økende sjøtrafikk mellom Russland og resten av verden, og økende turisme. Denne økte aktiviteten stiller store krav til gode værvarsler, for å sikre liv og verdier i et barskt klima. Det byr på utfordringer, både fordi det meteorologiske observasjonsnettet er svært glissent i nordområdene, og på grunn av raske værforandringer.
• På Andøya har 25 norske forskere og 13 tyske forskere/flymannskap vært i sving. I tillegg har man hatt personell på Island og Longyearbyen på Svalbard. Man har også gjort forsøk med målinger fra ubemannet fly.
• Fra norsk side er det Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen, Meteorologisk institutt og Bjerknes-senteret i Bergen som står bak prosjektet.
• I tlllegg til målinger fra fly, er det økt aktivitet med radiosondeballonger fra Bjørnøya og fra to kystvaktskip.
• Prosjektet er finansiert av Norges forskningsråd. EU har også bidratt med midler.
|
| |
|
Tips en bekjent |
Del på Facebook
NY |
Utskriftsvennlig versjon |
| |
| |
| Si din mening |
| Dette er publikums meninger om nyheten. Hvis du ønsker å bidra med din mening - klikk her. |
|
|
| Kommentarer til utseende på siden sendes til: webmaster@vol.no |
|
|
| Hus, hjem og eiendom |
Lekker boligen din varme?
Enova vil undersøke hvor mye varme som lekker fra norske boliger. Et utvalg hjem får støtte til såkalt termografering. Video
|
Tåler ikke norske forhold
Vann på avveie er et stort problem i Norge og fører til at både huseiere og forsikringsbransjen fortviler.
|
Dyre dråper
Antall vannskader har ligget nesten stabilt det siste tiåret, mens i kroner og øre er erstatningsutbetalingene doblet. – Folk har mer inventar og høyere standard på boligene enn før. Det kan være med å forklare hvorfor skadene er blitt dyrere, sier takstsjef i TrygVesta Gunnar Leira.
|
| Se alle arrangementer |
|
|
|
.jpg)
(1).jpg)
